BARE MM og meg.

Endelig var det min tur til å være med på hytta......bare meg.  Vesla må fortsatt ta det med ro etter ormebittet og da var det best hun var hjemme med Erik.
Da jeg var på musejakt, slapp jeg å bli forstyrra av Vesla.  Bare se....

Det er skikkelig spennende altså, og det måtte graves for å komme innover dit hvor jeg hørte det romesterte.

Som dere ser måtte jeg stå helt ut i vannet, men pytpytt.......er en på jakt så er en på jakt.

Jeg fikk aldri tak i musa, men da hadde jeg da noe å finne på.

Det var ikke bare ei mus jeg forsøkte å finne, neida noen hadde tilholdssted under mye kvist og kvast så dette var utfordrende og spennende.  Jeg brukte mange timer på å leite etter noe som rørte på seg både her og der.

 

 

Innimellom bare lå jeg og hvilte meg.  Ja så er jeg jo  Matmors vakthund da, så jeg må jo følge med på om det skjer noe rundt omkring  på øya.

 

Herer favoritt-utkikksposten min.  Her kan jeg se dersom det kommer besøk til oss.

Et linnerlepar liker seg hos oss på øya også.  De har nok bygget rede, men det veit vi ikke hvor er.

 

 

Og det har blitt ENDA mer ved.  To stor busker hadde veltet i en storm i fjor høst og Jan Erik har vært å kappet de opp.  Så må de kløyves og stables.  Heldigvis driver ikke vi hunder med sånt.

 

Her er Matmors gressløk og liljer som har overvintret i sink-buttene sine. Dette synes hun var så stas.

 

 

MM er råtidlig oppe på morran. Før sola til og med.  Da sitter vi ute og hører på orrhanene og orrhønene som lager skikkelig liv i skogen på den tida.  Ja de lager skikkelig fine lyder, synes i allefall MM.

 

Sånn ser det ut før sola har stått opp hos oss.

 

Nå er det vår.

Ormebitt

1. mai var vi på tur til Blesen og plutselig fikk MM øye på en orm som det virket som Bamse var mest interessert i.  Det MM ikke visste da, var at Vesla allerede hadde blitt bitt av den.  MM var jo så opptatt av å se hvor Blesen var at hun fulgte ikke med på hva som skjedde. Ormen forsvant ned i veiskråningen og MM tenkte ikke mer på det.
Blesen fikk godsakene sine og vi tusla hjem. Noe som var litt rart, var at nå vi kom hjem og skulle ta av halsringene, peip Vesla når MM tok av hennes.....det pleier hun ikke å gjøre, og MM syntes det var merkelig.
 Jeg, Bamse altså, skulle rett i dusjen hadde MM bestemt og Vesla skulle dusje etterpå.  Men når jeg var ferdig i dusjen, hadde Erik lagt merke til at Vesla hadde begynt å hovne på snutepartiet.  DA ble det fart i MM........hun la visst sammen 2 + 2 og forsto straks at Vesla var bitt av ormen.  Hun ringte dyrlegevakta, og etter en halv time hadde Vesla fått drypp i foten sin.  Det er viktig med masse væske for å få skylt ut giften hun har fått i seg.....og så må hun ta det helt med ro i ti dager.

Stakkars Vesla altså, jeg lå ved buret hennes hele kvelden for å passe på henne. Hun hadde heldigvis fått smertestillende så hun ikke skulle ha så vondt.
Det tok mange timer før hun hadde fått i seg all væsken som veterinæren hadde sendt med og hun kunne fjerne kanylen hun hadde i foten sin.
 MM lå på sofaen den natta for å passe på henne.  Skulle hun bli sykere, kaste opp og sånn, så måtte MM kontakte vet. igjen, men det slapp hun heldigvis.
Hvis jeg kan si det er noe godt i forbindelse med dette, så er det at Vesla skal få i seg masse å drikke, og  da har MM et lurt triks.  Hun blander bittelitt melk i vannet og da går det ned på høykant.  Jeg får det samme jeg og vi synes det smaker SÅ deilig, og det blir mange tisseturer ut av det også.  Sånn "vinn vinn" heter det visst.

Nå har ikke Vesla verken smerter eller hevelse etter ormebittet og matlysten er som den pleier......altså veldig god.  Hun virker frisk og rask, og synes det er veldig kjedelig uten noen aktivitet.

Om 3 uker må Vesla ta blodprøver for å se om nyrer, lever og/eller hjerte har tatt skade, det gruer MM seg veldig til og tenker masse på. Hun er jo tross alt prinsessa og gromjenta her i huset!!!!